GOLD OKER: Litt mørkere en naturlig oker som er et leirsilikat med innslag av jern. opak, og helt permanent, nonstaining. Gold oker inneholder zinkoksyd og magnesium, dess rødere arten er, dess mer jernoksyd inneholder leirem. Brune varianter inneholder også mangan. Den omtales i Fagboken for malere (1938) som et forvitringsprodukt av jernoksydholdig feltspat. De jernoksider som har navnet oker, er vanligvis noe mer opake enn siennafargene. Tidligere kom de beste og reneste kvalitetene fra Frankrike, særlig ifra regionene Vaucluse og Yonne. Men finnes også i Tyskland, England, Spania, Hellas og Italia. Tidligere skjelnet en også mellom fet og mager oker, hvor den fete trengte mer olje i rivningen. Dette øket tørketiden. Ved produksjon av oker ble da disse to typene blandet i ønsket forhold. Den fete varianten har et høyt leirinnhold med mye aluminiumsilikat, den magre har et høyt kalsiuminnhold. Den fete er mer dekkende. De jernoksider som blir omsatt som oker spenner over flere pigmentnummere og viser at betegnelsen oker, sammen med andre eldre betegnelser, ofte blir mer forvirrende enn oppklarende. Tidligere ble den vanligvis omsatt som tre varianter; lys oker, gyllen oker og mørk oker. Naturlig oker (PY 43) er blitt brukt helt siden stenalderen,og man finner pigmentet i hulemalerier .Gyllen oker (Golden Ochre),ble tidligere laget med oker klarnet med kromgult, også omtalt som kromoker, og var derfor ikke permanent. Forøvrig ble oker tidligere relativt ofte blandet med andre gule pigmenter og tilsatt kaolin eller kritt for å få en lysere og intensere gultone. Disse variantene vil i blanding med sort og hvitt gi grønntoner, mens uforfalsket oker vil gi gråtoner. Men gyllen oker kan også være naturlig oker av jernoksyd og leirsilikat, men jernoksydinnholdet er høyere enn ved gul oker eller lys oker. Denne varianten er mer transparent. Mørk oker, også kalt brun oker, inneholder mindre mengder fri jernoksyd, og er rødere enn gyllen oker. Den mørke tonen kommer fra forurensninger som mangan.
Som oljefarger tørker jordfargene ofte langsomt, og krever 35-40% olje i rivningen. Fargetonen vil endre seg med oljetypen. Gulloker revet med valmueolje eller nøtteolje vil gi en lysere og dekkende farge, med linolje får fargen mer dybde og glans, men blir også mer transparent.
85), er syntetisk jernoksyd,PY 42, og helt permanent samt klarere enn naturlig oker. Brun oker er betegnet som PBr7, mens flere kalsinerte varianter betegnes som PR102. Se forøvrig jernoksider for nøyere og sammenfattende beskrivelse.