Sennelier Pigment 119 Zink White 110gr.

ZINK WHITE: PW 4.Sinkoksid, fremstilles ved brenning av metallisk sink, eller ved røsting av sinkmalm.. Kjølig hvitt, BSS 1006 8, ASTM 1, halvopak, laserende, god brekkevne, kaldere enn blyhvitt. Kjent som et biprodukt ved kobbersmeltning siden de tidlige kulturer. Romerne kalte den cadmia, og benyttet det i produksjonen av messing. Sinkhvitt var i middelalderen kjent som nihilum album, men dengang ikke benyttet som malerpigment. Courtois de Dijon startet produksjon av sinkhvit i Frankrike i 1781. I 1782 ble det antydet at sinkhvitt kunne benyttes som malerpigment av Guyton de Morveua. men det tok ennå 50 år før det fikk noen rolle som pigment. Det var Winsor & Newton som introduserte det i 1834, da som akvarellfarge. En av gunnene til den lange tiden, var at disse tidlige variantene av sinkhvit tørket svært sent i linolje. Kom i alminnelig produksjon som oljefarge fra 1850, men ble ingen konkurrent for blyhvitt før på begynnelsen av 1900-tallet.
Blir i dag benyttet som pigment både i olje og i vannløselige bindemidler. Ble lenge regnet som overlegen blyhvitt da det ikke er giftig, og ikke sverter i svovelholdig atmosfære. Mørkner ikke under normale forhold. Moderne sinkhvit tørker middels raskt i olje, ca fem døgn. Houmann (1928) beskriver prosessen ved å brenne sink ved 500 grader i en retorter av ildfast leire, hvor det brente produkt ledes gjennom kamre hvor det fine sinkoksyd avsettes. Lutken (1883) beskriver en metode hvor sinkdamp forbrennes i luft ved omtrent 300 grader Celcius. Førstnevnte metode gir det beste pigmentet. Ved en spesiell pressteknikk under produksjonen nevnt av Kumlien, har man økt dekkevnen betydelig.