Sennelier Pigment 116 Titanium White 140gr.

TITANHVITT,titandioksyd. PW 6. BSS 1006 8. ASTM 1. Titan ble oppdaget 1771 av engelskmannen W Gregor, prest, amatørkjemiker og mineralog. Av en svart magnetisk sand laget han et oksyd han mente måtte inneholde et nytt metall, og kalte det «Menachanite». 1775 fant Klaproth at mineralet rutil var oksydet av et nytt metall, og kalte det nye grunnstoffet titanium. I 1909 tok den norske professor Peder Farup patent på fremstillingsmåte av titanfargestoff, og i 1916 klarte man på lage et brukbart malerpigment av det. I 1918 startet den norske bedriften Titan co. i Fredrikstad prøveproduksjon av TiO2 pigmentet Titanhvit basert på sulfatprosessen, en reaksjon mellom svovelsyre og titanmalm. Grunnlaget for selskapet var de store forekomster av ilmenitt-titanjernmalm som ble brutt ved Sokndal. På 1930-tallet var I G Farben en av de store produsenter av titanhvit.
Som oljefarge rives den gjerne med noe sinkhvitt som hindrer gulning, og korter tørketiden, den krever også sikkativer som tungspat eller bariumsulfat. Krever ca 30% olje ved rivning, men Malerbogen fra 1937 oppgir såpass lite som 19-20%. Stor dekkraft og indifferent i fargetonen, i motsetning til blyhvitt (varm) og sinkhvitt (kald). En kilde oppgir at to overstrykninger med titanhvit tilsvarer 3 overstrykninger med sinkhvit. Det hvite pigment med størst brekkevne. Ført både som akvarell og oljefarge. Erstatter i stor grad blyhvitt. Hadde tidligere problemer med filmstyrken, og ble oftest blandet med sinkhvitt. Moderne utgaver av titanhvitt gir en mer stabil film.